Ordinær sporprøve SSRK avd Vâstra

Fredag etter jobb pakket vi bilen og satte kursen mot Larv i Sverige. Anja og Hedda var med som reisefølge og de ordnet også med at vi fikk overnatting hos kjentfolk i Larv (så slapp vi å kjøre grusomt tidlig på lørdag morgen) Takk så mye for det:-)

Våknet til knall blå himmel på lørdag morgen og forholdene lå godt til rette. For en gangs skyld så trakk vi de første sporet også! Men sporgåing er ingen plankekjøring...Vi kom frem til sporstart og hva ventet oss der? Joda, reven hadde fått ferten av sporet ila natten, og synes det var på sin plass å legge igjen et visitkort midt oppi oppsparket! Dommern synes ikke det var noe hyggelig gjort av reven...og var redd for at reven hadde tatt skanken også. Pippi syntes ikke noe særlig om å starte sporet med å stikke den fine snuta si ned i reve-avføring, men hun tok sporet fint. Hun virket ikke overbegeistrert, men sporet avgårde...Det gikk som vanlig i rolig Pippi-tempo, hun hadde en ringing ved en vinkel. Ellers gikk det omtrent på skinner helt til vi traff på enda mer reve-avføring i sporet (tydelig at reven har fulgt sporet), og vi kom til vinkelen med tilbakegangen. Her ble det mye ringing og Pippi ville absolutt ned og over en liten bekk. Jeg fulgte tilslutt litt nølende etter, og det gikk ikke mange meteren før Pippi helt klart hadde tapt sporet. Dommeren visst oss tilbake til der sporet var, og jeg skjønte at 1. premien røk der og da. Ergelig! Men da vi var tilbake på sporet igjen viste Pippi en helt annen iver og gikk så det suste frem til skanken! Skuddet gikk uten problem, hun satt som et tent lys og ventet på å spore igjen :-) Hva som skjedde i vinkelen med tilbakegangen er ikke godt å si...kanskje reven hadde gått av sporet der også?

Litt surt med det sportapet, som førte til en 2. premie, men synes Pippi gjorde en god jobb allikevel:-) -og det kan ikke alltid gå på første forsøk, og vi har tatt med oss noen erfaringer herfra også:) Vi legger nå det svenske sporet på hylla frem til høsten.

Ganske nøyaktig 24 timer etter at jeg plukket opp Anja og Hedda, så var de hjemme igjen. 70-80 mils kjøring blir gjort unna i en fei... :-)